Vi tester nye nettsider! Les mer her.

Møt Sjømannskirkens nye kaptein

4. feb 2020 kl 11:15

Tett på Jeffrey Huseby

Bli kjent med den nye generalsekretæren i Sjømannskirken

Tekst: Erlend Bjerke Otterå/Foto: Morten Opedal. Reportasjen er hentet fra HJEM nr. 1 2020

Det er en travel mann vi møter på Solstrand hotell og bad utenfor Bergen. Jeffrey Huseby deltar på et lederutviklingsprogram her, men finner tid i en pause til å snakke med sin nye arbeidsgivers blad. Før jul kom nemlig nyheten om at Huseby tar over som ny generalsekretær i Sjømannskirken.

I dag er 61-åringen generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS), en stilling han har hatt de siste ni årene. I mars begynner han i sin nye jobb i Sjømannskirken.

– Jeg opplever jo at jeg går fra en drømmejobb til en annen, sier Huseby.

FØDT I USA. Husebys familie kommer fra Lista i Agder, et sted med mye utvandring til USA. Både besteforeldrene og foreldrene hans flyttet og bodde en periode i USA, og selv ble han født i Brooklyn i New York. Dermed var det kanskje ikke så unaturlig at han fikk det amerikanske fornavnet Jeffrey. Men da Huseby var ni år gammel flyttet familien tilbake til Lista, hvor han fikk resten av sin oppvekst.

– Jeg er oppvokst i en slags blanding av kirke og bedehus. Det var mye aktivitet, både søndagsskole, barnekor og ungdomsklubb. Og så hadde jeg kontakt med menigheten og prestene.

Han trekker frem betydningen av at han følte seg sett da han var yngre, og tror det har vært med på å forme ham som person. Spesielt trekker han frem en leder som var flink til å inkludere ungdommene i styrearbeidet.

– Det gav meg noe å strekke meg mot, og det har også vært med på å gi meg en slags tidlig ledertrening gjennom å ta ansvar, og på den måten lære å være leder.

Men til tross for Husebys engasjement i både kirke og bedehus, hadde han ingen planer om teologisk utdannelse. Kanskje påvirket av faren som var snekker, var det ingeniør han egentlig ville bli. Men i russetiden skiftet han mening.

– Jeg hørte utfordrende forkynnelse om å ta utdannelse med sikte på å arbeide i kirke eller organisasjon, i tillegg til at flere andre som var litt eldre enn meg hadde begynt å studere teologi. Så da søkte jeg, sier Huseby.

Jeg opplever jo at jeg går fra en drømmejobb til en annen

SJØMANNSPREST I FIRE ÅR. Selv om Huseby snart tar fatt på nye oppgaver, er ikke Sjømannskirken helt ukjent farvann for den kommende generalsekretæren. Etter å ha jobbet flere år som ungdomsprest etter studiene på Menighetsfakultetet, begynte han som sjømannsprest i Dubai i 1996. Der ble han i fire år.

– Det var noen arbeidskrevende år, men også noen lærerike og veldig flotte år.

Ønsket om en gang å jobbe i Sjømannskirken startet allerede i studietiden for Huseby. Huseby forklarer at organisasjonen hadde godt rykte på seg blant medstudentene, og selv om han ikke hadde noen konkrete planer om å jobber der, så han på det som en aktuell arbeidsplass.

– Det hadde nok litt med eventyrlyst å gjøre også. Det å bo i utlandet og oppleve andre kulturer, forteller han.

Naturlig nok har mye forandret seg siden Huseby jobbet i Sjømannskirken sist. Men han tror erfaringene derfra vil være nyttige når han i mars blir øverste leder i organisasjonen.

– Jeg har fått en erfaring på hva det vil si å bo i utlandet og jobbe i en sjømannskirke, og har en større evne til å sette meg inn i situasjonene og utfordringene man møter der.

SKAL PENDLE. I dag bor Huseby i Tau utenfor Stavanger. Der skal han fortsette å bo, og kommer til å ukependle til Bergen, hvor Sjømannskirkens hovedkontor ligger.

– Jeg tror det blir bra, men det blir annerledes. Da blir det å bruke helgene hjemme til å være sammen med min kone og familien når de er der.

Det å være en god familiemann har alltid vært et viktig ideal for Huseby. Det samme har den kristne troen og de verdiene det representerer. Når den nye generalsekretæren ikke er på jobb, er han opptatt av å være med familie og venner, reise og treffe mennesker. Han liker også å snekre, og er glad i båtlivet, noe han har med seg fra oppveksten.

Huseby er oppvokst ved havet, og faren var fisker før han flyttet til USA. Men det å bli fisker selv var nok aldri aktuelt for Huseby.

– Jeg har en ubønnhørlig tendens til å bli sjøsyk. Og det har jeg fått merke – jeg har matet krabbene mange ganger. Jeg tror jeg hadde gjort meg dårlig som sjømann.

Jeg har en ubønnhørlig tendens til å bli sjøsyk

ENDRINGSVILLIG. Når Huseby snakker om utfordringene som venter ham i den nye jobben, trekker han blant annet frem at det blir færre og færre norske sjøfolk.

– Vi må vurdere hva det betyr. Det kan være at det er desto viktigere å nå ut til de som finnes, fordi de kan oppleve seg som alene.

Selv om Huseby ikke har noen programerklæring med bestemte tiltak han vil gjennomføre, er han tydelig på hvor viktig det er å være åpen for endringer. Ikke endringer for endringens skyld, men å endre måten å gjøre ting på når behovene og tilgangen på ressursene tilsier det.

– Det som blir viktig fremover er å se om vi jobber på den mest hensiktsmessige måten og på de mest hensiktsmessige stedene. Siden vi er til for nordmenn i utlandet må vi spørre oss selv: Er de der vi er? Eller må vi jobbe på andre måter eller flytte arbeidet?

Jeffrey Huseby er opptatt av at Sjømannskirken skal være åpen for endringer, og tror andre ser på han som en handlekraftig og samarbeidsvillig leder.

Jeffrey Huseby er opptatt av at Sjømannskirken skal være åpen for endringer, og tror andre ser på han som en handlekraftig og samarbeidsvillig leder.

EN OPPSØKENDE KIRKE. En viktig målsetting for Sjømannskirken er å være en oppsøkende kirke. I det legger Huseby at det ikke bare skal være en «kom til oss-kirke» som forutsetter at folk vet om og oppsøker Sjømannskirken. Det skal også være en kirke som oppsøker mennesker som av ulike grunner ikke kommer til kirken.

– En oppsøkende kirke er å bevege seg utenfor kirkerommet og være til for mennesker som trenger det.

Dette fikk Huseby selv kjenne på da han var sjømannsprest i Dubai. Derfra reiste han og oppsøkte nordmenn i flere av nabolandene, slik at også de fikk «besøke Sjømannskirken». Etter han var sjømannsprest har den oppsøkende biten vokst betydelig, blant annet med ambulerende sjømannsprester, studentarbeid og prester på plattformene i Nordsjøen.

– Utfordringen er å få vite hvor folk som ikke automatisk søker til Sjømannskirken er, og hvordan møtene med disse skal være for at de skal oppleve at de får besøk fra en sjømannskirke.

EN LITEN FERIE. Pausen nærmer seg slutt, og Huseby må snart tilbake. Bølgene slår hardt mot land utenfor det ærverdige hotellet fra 1896, hvor den nye generalsekretæren skal være i to uker på et lederutviklingsprogram. Uken før var han i London på ledersamling med sine nye kollegaer. Etter ukene på Solstrand skal han tilbake til jobben i NMS for en siste sluttspurt der. Men heldigvis får han tid til en liten ferie før han begynner i det han kaller drømmejobben.

– Sjømannskirken har et veldig sterkt omdømme og er kanskje den eneste organisasjonen utenom utenriksapparatet som er til for nordmenn i utlandet. Vi gjør en jobb som ingen andre gjør, og det er veldig viktig.

Støtt Sjømannskirkens arbeid du også, slik at vi kan være til stede for nordmenn i utlandet som trenger omsorg og trygghet!

Støtt arbeidet vårt

kr
Personvernerklæring Vi bruker informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Ved å klikke på «Ok», samtykker du i bruken av slike teknologier. Mer info