Bibel, Bieber og Big Ben
75 forventningsfulle Spania-konfirmanter inntok Sjømannskirken i London. Det ble en helg med minner for livet.
Tekst, foto og video: Morten Opedal
Reportasjen er hentet fra magasinet HJEM Nr.3-2016
Det er en varm og solfylt dag i Torrevieja. I et flott, spansk-norsk hjem forbereder en forventningsfull tenåring seg til reise. Téa Linn Steen skal tilbringe en langhelg på konfirmantleir i Sjømannskirken i London. Usikker på hva hun skal pakke, slenger hun med seg litt forskjellige klær i kofferten. I morgen er det avreise og Steen er spent på hvordan helgen blir.
LATTER OG DANS
Det er lørdag kveld og klokken nærmer seg midnatt i Sjømannskirken i London. Under normale omstendigheter ville kirken vært stengt og stille på denne tiden av døgnet, men nå fyller 75 tenåringer lokalene med sang, dans og latter. Og soveposer. På leseværelset hiver konfirmanten Falk Tyssebotn seg ned på knærne og mimer iherdig til sangen «Baby» av Justin Bieber. 15-åringen håper å vinne kveldens dansekonkurranse.
– Det er veldig fint her på konfirmantleir og det er morsomt å bli kjent med de andre, sier Tyssebotn, som har reist fra Malaga for delta på leiren med norske ungdommer fra hele Spania. Han er en av 344 ungdommer som drar på konfirmantleir i regi av Sjømannskirken i år, fordelt på sju leirer i London, New York, Dubai, Singapore og Hamburg.
– Leirfellesskapet er en viktig del av Sjømannskirkens trosopplæringsarbeid. Mange norske ungdommer, som bor i utlandet, har ikke de samme sosiale og kulturelle arenaene som jevnaldrende i Norge har, sier trosopplæringsansvarlig i Sjømannskirken, Espen Ingebrigtsen.
TO DAGER TIDLIGERE
De solvante tenåringene ankommer en kjølig flyplass i London. Nå venter en times togtur østover gjennom sentrum. Med et fast grep rundt mobilen går venninnene Téa Linn Steen og Andrea Thorvaldsen Lindal om bord på toget. Sammen med de andre ti konfirmantene fra Torrevieja, setter de kursen mot
Sjømannskirken i London.
– Jeg gleder meg mest til å treffe de andre konfirmantene. Man lærer veldig mye om hverandre når man tilbringer fire dager sammen, forteller Steen mens toget suser forbi The Gherkin i det fjerne.
Hun fikler med mobilen, og setter på musikk på høyttaleren som både hun og Lindal synger med til. Toget senker farten før stoppestedet Canada Water, og en kraftig britisk aksent advarer over høyttaler anlegget: Please mind the gap. Bare noen minutters gange unna ligger sjømannskirken, og starten på en uforglemmelig helg.
Fornøyd: - Ida Lutro gir tommel opp for konfirmantleiren.
HØYE FORVENTNINGER
Steen og de andre er den siste gruppen som ankommer sjømannskirken, og blir møtt med mange nye inntrykk og mange nye fjes. Ida Lutro fra Gran Canaria står forventningsfull inne i kirken.
– Jeg konfirmerer meg kristelig fordi jeg alltid har trodd på Gud. Jeg var litt redd for at konfirmasjons tiden skulle bli «sånn er det, sånn må du tro», men det har vært en veldig lærerik opplevelse hvor jeg har blitt dratt inn i både kristendommen og i miljøet i Sjømannskirken, forteller Lutro.
15-åringen har hørt mye bra om konfirmantleiren fra de som var her i fjor. Hun har høye forventninger. Konfirmantene får ikke mye tid til å prate sammen før en energisk Espen Ingebrigtsen kaller inn til en time med trosopplæring.
– To love another person is to see the face of God, sier Ingebrigtsen som siterer forfatteren av den populære musikalen Les Miserables, Victor Hugo.
En del av leiren, og et høydepunkt for mange, er å se musikalen, som brukes i undervisningen for å vise frem Gud i verdens hverdag. Det kan dras flere sammenligninger mellom musikalen og det Jesus sa for over 2000 år siden.
– Musikalen er på mange måter en konkretisering av hva Jesu gjorde og lærte oss: Å elske og bli elsket! Fortellingen viser også konsekvensene av det motsatte: Å avvise kjærligheten og nåden, sier Ingebrigtsen.
Norskeflagget: - Line Kvalvaag guidet konfirmantene rundt i storbyen.
TID FOR SIGHTSEEING
Neste morgen er det tid for å utforske storbyen. Med over åtte millioner mennesker blir det fort kaotisk og trangt å spasere rundt ved de mest kjente severdighetene.
– Det er gøy, men også veldig slitsomt for beina. Utrolig hva som skjer med fellesskapsfølelsen når man går sammen under norsk flagg i utlandet, bemerker leirsjef Line Kvalvaag mens hun strekker et lite flagg mot himmelen slik at ingen mister gruppen.
Ved Westminster Abbey blir konfirmantene møtt med sterkt sollys, før de får øye på attraksjonen Big Ben. Like bortenfor, lokker det 135 meter høye pariserhjulet, London Eye. Snart er alle konfirmantene fra Torrevieja på plass i vognene. De stiger til værs over storbyen, og når de er på toppen kommer selfiestangen frem.
– Gruppeseeeelfie!, roper en av konfirmantene.
14 hoder trykkes sammen med Big Ben og Themsen skinnende i bakgrunnen.
VIL HOLDE KONTAKTEN
Det er søndag og konfirmantene har sin siste dag i London. Mange har fått nye venner i løpet av de hektiske og innholdsrike dagene. De har lært mer om Gud og Jesus, London og hverandre. Klemmene sitter løst.
– Det har vært helt fantastisk! Jeg har blitt kjent med mange nye folk og jeg kommer til å huske denne turen lenge, smiler Linnea Østgård, som bor på Costa del Sol.
Før alle konfirmantene reiser hvert til sitt, har de en siste gudstjeneste i det storslåtte kirkerommet. Noen bidrar med sang, andre tenner lys og leser vers fra Bibelen.
– Å reise fra alle sammen blir veldig trist, men jeg har jo savnet de hjemme også. Nå har jeg fått alle snappene og instagrammene til folk, så skal vi prøve å holde kontakten, sier Ida Lutro.
