Julen kommer hvert år med forventninger om glede, tradisjoner og  samvær. Men livet følger ikke alltid kalenderen. Noen får en alvorlig diagnose eller mister en de elsker. Noen får telefonen som snur om på alt. Noen tilbringer julen på sykehus eller alene i et fremmed land.

Jeg heter Merethe og skriver til deg fra Lanzarote. Jeg er daglig leder her på sjømannskirken. Du forbinder sikkert øya med sol og strand, men den har også en bakside. Det er over 100 nordmenn som bor fast her, og 2500 er her i perioder av året. De fleste klarer seg godt, men det er også mye sykdom og ensomhet.

En jeg besøker ofte er Bengt. En eldre, fastboende mann som er syk og  alene. Bengt har ingen familie på øya. Når han blir syk, er det ingen som  kommer innom. Ingen som handler mat. Ingen som spør hvordan han har det. 

Jeg sørger for at han kommer seg ut og får være med på aktiviteter når  han er frisk nok. Når han er dårlig, stikker jeg innom med litt mat eller noe lesestoff. Til jul sørger vi også for at han får en boks med hjemmelagede  julekaker. 

Men Bengt er ikke den eneste. Jeg møter mennesker som strever, er  ensomme eller står uten familie i  nærheten. De sitter alene med sykdom, bekymringer og lange dager uten besøk. I julen blir det ekstra vanskelig.

Marte ble kronisk syk, og de siste årene av livet hennes hadde vi nesten  daglig kontakt. Samtalene våre vekslet mellom latter og tårer, og hun var  et menneske jeg ble veldig glad i. Jeg snakket med henne den siste natten hun levde.

Det var sosialarbeideren hennes, Marta, og jeg som måtte tilkalle  nødetatene og identifisere henne. Den tyngste oppgaven var å ringe datteren hennes Patricia i England og fortelle at moren var gått bort.

Når mennesker blir alvorlig syke eller dør i utlandet, er det ikke alltid pårørende kan være der. Da trenger de noen som kan følge opp, hjelpe og stå sammen med dem når livet er som vanskeligst.

Jeg føler meg heldig som har en så meningsfull jobb. Mange forbinder oss med vafler, kaffe og hyggelig aktiviteter, men vi møter også mennesker som står i vanskelige situasjoner. Bengt og Marte sin historie er forskjellige, men de minner oss om noe viktig. Sykdom, ensomhet og behovet for andre mennesker tar ikke juleferie. Noen må være til stede når telefonen ringer, når familien er langt unna, når ensomheten gnager.

Vi kan være der, men vi trenger hjelp fra deg. Gi gjerne en gave i dag til arbeidet vårt.

Med din julegave kan vi fortsette å besøke mennesker som Bengt. Vi kan følge opp mennesker som Marte når sykdom rammer. Vi kan være der når ingen andre kan og stille opp når mennesker står i en krise langt  hjemmefra.