Når du selv ikke kan være der
Da mamma ble alvorlig syk på Lanzarote, bodde jeg i England. Det vanskeligste var å vite at hun trengte hjelp, og at jeg ikke kunne være hos henne. Heldigvis var det noen andre som kunne.
Jeg heter Patricia.
Jeg er norsk, men bor i England. Mamma, Marte, bodde alene på Lanzarote.
Da hun ble alvorlig syk, var det én ting som var vanskeligere enn alt annet:
Jeg kunne ikke være der.
Det var vondt å vite at mamma satt alene så langt unna. Jeg kunne ikke bare sette meg i bilen og kjøre bort dersom hun trengte hjelp. Jeg visste ikke alltid om hun hadde det bra, om hun hadde mat i huset eller om hun hadde noen å snakke med.
Heldigvis var Merethe der.
Merethe er daglig leder ved Sjømannskirken på Lanzarote. Hun besøkte mamma hjemme, hjalp henne når hun trengte det, og ble etter hvert en nær venn. Mange ganger var hun den eneste som kom innom.
For meg betydde det alt.
Jeg visste at jeg kunne ringe Merethe dersom jeg var bekymret.
Jeg kan ikke takke Merethe nok for alt hun gjorde. Det ga meg ro å vite at jeg kunne ringe henne. Jeg visste at hun gikk innom mamma.
Så kom telefonen jeg hadde gruet meg til
Mamma var død.
Jeg og familien reiste til Lanzarote dagen etter.
Da vi kom fram, sto Merethe klar til å hjelpe oss.
Hun hadde allerede ordnet mye av det praktiske. Hun visste hvem som måtte kontaktes. Hun hjalp oss gjennom alt vi ikke kjente til i et fremmed land.
Jeg hadde ikke klart det uten henne.
Noen dager senere samlet familie og venner seg til minnestund i Sjømannskirken.
Alt var gjort klart.
Vi kunne bare komme.
Det gjorde at vi kunne puste litt innimellom.
Jeg kommer aldri til å glemme den omsorgen vi møtte.
Faktisk har jeg fortsatt kontakt med Merethe. Jeg planlegger å reise tilbake til Lanzarote bare for å besøke henne og Sjømannskirken igjen.
Tryggheten i å vite at noen var der
Etter at mamma døde, har jeg tenkt mye på hvor annerledes dette kunne vært dersom ikke Sjømannskirken hadde vært der.
For meg handlet det ikke bare om praktisk hjelp.
Det handlet om tryggheten i å vite at noen så mamma, besøkte henne og brydde seg om henne når jeg selv ikke kunne.
Jeg håper flere familier kan få oppleve den samme tryggheten.
Patricia
Når familien ikke kan være der
Historien Patricia forteller, er ikke unik.
Sjømannskirken møter nordmenn i mange ulike livssituasjoner. Noen blir alvorlig syke, noen opplever kriser eller mister en av sine nærmeste langt hjemmefra.
Vi besøker mennesker som er syke eller ensomme, støtter pårørende og skaper møteplasser og fellesskap.
Vi kan ikke erstatte familien.
Men vi kan være til stede når familien ikke har mulighet.
Det er noe av det gavene til Sjømannskirken bidrar til å gjøre mulig.
Vil du støtte dette arbeidet?
Din gave bidrar til at Sjømannskirken kan være til stede for nordmenn i utlandet – både i hverdagen og når livet blir vanskelig.
Vi behandler alle henvendelser til Sjømannskirken konfidensielt. Alle våre ansatte har taushetsplikt. Historier vi deler fra vårt arbeid blir derfor anonymisert, med mindre vedkommende velger å stå frem med sin historie.