Alltid på vakt

– Jeg får alltid litt ekstra hjertebank når mobilskjermen lyser opp, innrømmer Helen Steen.

Til daglig arbeider hun som næringslivskontakt i Sjømannskirken, men fem uker i året har hun i tillegg vakter for organisasjonens beredskapstelefon.

Når den ringer, må Steen legge alt annet til side og være forberedt på det meste og verste: En far med en hardt skadd sønn etter en bilulykke. En turist som har blitt voldtatt. Et rederi med en alvorlig syk kaptein om bord. En student som ikke finner venninnen sin etter en fest. Vold, ran, omsorgssvikt, forsvinninger og dødsfall.

– Å være beredskapsvakt kan være intenst, men også utrolig meningsfullt. Det er veldig mange som uttrykker takknemlighet for at Sjømannskirken har dette tilbudet. Det å bli møtt av et ekte menneske i den andre enden, og ikke en automatisk telefonsvarer eller en robotstemme, betyr enormt mye for dem som står midt i en krise, sier Steen.

Sjømannskirken opprettet en egen beredskapstelefon for 35 år siden. Tilbudet var opprinnelig beregnet for den maritime næringen, men ble i 2001 utvidet for å styrke og profesjonalisere beredskapen for alle nordmenn i utlandet og på havet. I dag deler ti medarbeidere i Norge på vaktordningen, slik at telefonen er åpen døgnet rundt, hele året.

– Hva skjer når jeg ringer Sjømannskirkens beredskapstelefon?

– Det første vi gjør er å få en oversikt: Hvor er du? Hva har skjedd? Deretter vurderer vi om vi kan hjelpe deg direkte over telefon, eller om vi må involvere våre kolleger og vårt nettverk ute. Målet er uansett å gi deg trygghet, omsorg og støtte når du trenger det som mest, sier Helen Steen.

– Hva slags hjelp kan beredskapsvakten gi?

– Den viktigste oppgaven vår er å være til stede i samtalen, lytte og veilede. Vi har erfaring med både små og store kriser, og kompetanse på å møte mennesker i sjokk og sorg. Vi kan bidra med psykososial støtte, og hjelpe deg med å sortere tanker og spørsmål når alt føles kaotisk. Hvis det er behov for lokal tilstedeværelse og praktisk hjelp, tar vi en mer koordinerende rolle. Da kobler vi på kolleger som kan rykke ut og møte deg der du er. Vi vil også oppfordre deg til å kontakte andre aktører, som forsikringsselskapet ditt og utenrikstjenesten, sier Steen.

– Når skal jeg ringe Sjømannskirkens beredskapstelefon? 

– Vi vil at folk skal ha lav terskel for å kontakte oss. Hvis du er usikker, er det bedre å ringe én gang for mye enn én gang for lite. Vi kan selvfølgelig ikke fikse alt, men vi vet at det hjelper å snakke med noen når livet er vanskelig. Det gjelder ikke bare den som er direkte rammet, også pårørende, kolleger og venner kan ringe. Du trenger ikke ha en relasjon til Sjømannskirken fra før av for å ta kontakt.

– Når skal jeg ikke ringe beredskapstelefonen?

– Hvis det er akutt fare for liv og helse, må du alltid ringe nødetatene der du er først. Disse telefonnumrene er lett tilgjengelige i Sjømannskirkens app, «Nødnummer», som vi anbefaler alle å laste ned før de reiser utenlands. Vi er heller ikke en informasjonskanal eller et samtaletilbud. Da vil vi henvise deg til Kirkens SOS eller andre hjelpetelefoner i Norge.

Over 230 bedrifter, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har beredskapsavtale med Sjømannskirken. Beredskapsarbeidet handler om å gi psykososial oppfølgning til enkelt personer, til å delta ved større katastrofer som rammer flere nordmenn i utlandet. Den døgnåpne vakttelefonen er en sentral del av dette tilbudet.

– Vi ønsker å være en seriøs samarbeidspartner innen beredskap og kriseomsorg. Da må vi være lett tilgjengelig, sier Jan Stellef Rønningen, beredskapsleder i Sjømannskirken.

– Vi har dessuten en avtale med Utenriksdepartementet som blant annet innebærer at de kan kontakte oss i saker som går utenfor deres mandat i forhold til konsulær bistand.

I fjor håndterte Sjømannskirken 289 beredskapssaker, i snitt fem hver uke. Over halvparten av sakene ble meldt inn via beredskapstelefonen. Selv om antall saker totalt gikk noe ned, økte antall henvendelser til beredskapsvaktene med 25 prosent i 2025.

– Verden kan på mange måter oppleves som mer utrygg nå, men det er trolig andre faktorer som ligger bak økningen i henvendelser til oss. Det handler om at beredskapstelefonen er mer kjent, og at nødnummer-appen vår bidrar til økt bevissthet rundt tjenesten. I tillegg ser vi nok en effekt av at vi øver med stadig flere samarbeidspartnere. Når vi har en viktig rolle i andres beredskapsplaner, blir vi også involvert i flere hendelser, sier Rønningen.

De fleste som ringer Sjømannskirkens beredskapstelefon ber om råd til å håndtere situasjonen de står i.

– Vi er ikke en «blålysetat», men vi er opptatt av å ta vare på mennesker når en krise eller en alvorlig hendelse inntreffer. Selv om vi ikke kan være over hele verden til enhver tid, prøver vi å stille opp så godt vi kan innenfor de rammene som finnes. Også over telefon, sier Rønningen.

Han understreker at beredskapsvaktenes hovedoppgave er å sortere og plassere innkommende samtaler.

– Beredskapsvaktene skal i utgangspunktet sette telefonen videre til den enheten i Sjømannskirken som det er naturlig at følger opp saken. Beredskapsvaktene skal ikke løse oppdragene. De skal være et mellomledd, sier han.

Men ingen regel uten unntak.

– Av og til får vi henvendelser som ikke hører hjemme noe bestemt sted i organisasjonen. Da kan beredskapsvaktene ha like gode forutsetninger for å svare selv, fremfor å sende oppdraget videre i systemet.

– I tillegg til Sjømannskirkens beredskapstelefon sentralt har flere av enhetene ute sine egne beredskapsnumre. Hvorfor det?

– Sjømannskirken er en beredskapsorganisasjon, og da er det helt nødvendig for oss å ha en 24-timers tjeneste tilknyttet hovedkontoret i Norge som alltid er lett å nå. Men hvis du befinner deg i et annet land, og vet at det er en sjømannskirke i nærheten, er det som regel enklest å ringe direkte dit. Det viktigste for oss er at nordmenn vet at de ikke trenger å stå alene når en krise eller alvorlig hendelse skjer langt hjemmefra. Ringer du beredskapstelefonen, skal du få svar, sier beredskapsleder Jan Stellef Rønningen.