Da livet raste sammen, visste han hvem han kunne ringe
En ettermiddag i Houston fikk sjømannsprest Line Kvalvaag en telefon fra en mann som ikke hadde vært i kontakt med oss på mange år. Han spurte etter en tidligere sjømannsprest, men Line skjønte raskt at det lå noe mer bak henvendelsen.
Line forteller:
Det var ettermiddag i Houston. Jeg var en rask tur hjemme mellom to arrangementer for å skifte da telefonen ringte.
«Hei, det er Line», svarte jeg mens jeg lette etter riktig antrekk til kveldens arrangement.
«Eh, hei. Jeg vil gjerne få snakke med Jan Tommy», sa en mannsstemme i den andre enden.
Noe med måten han snakket på gjorde at jeg satte meg ned.
Jeg forklarte at det var mange år siden Jan Tommy hadde reist hjem til Norge, og at han ikke lenger arbeidet i Sjømannskirken. Men jeg kunne forsøke å sette dem i kontakt.
Mannen nølte.
Jeg fortalte at jeg nå var sjømannsprest i Houston, og spurte om det var noe jeg kunne hjelpe med.
Det ble stille.
«Det er lenge siden jeg var på kjerka», sa han. «Da var Jan Tommy der. Han var en fin fyr.»
Igjen ble det stille.
Så fortsatte han:
«Livet har vært bra i så mange år. Men nå bare raser alt sammen.»
Et telefonnummer han aldri slettet
Nummeret til Jan Tommy hadde ligget lagret på telefonen hans i over tjue år. Som en livline. Som et sted å ringe når ingen andre kunne brukes. En siste utvei når livet ble for tungt å bære alene.
Han visste nok egentlig at Jan Tommy ikke var der lenger, men han visste også at vi fortsatt var der.
Fordi livet noen ganger blir for mye. Og fordi vi alle trenger å ha et nummer lagret på telefonen til de skikkelig tøffe dagene.
Noen som svarer.
Noen som har tid til å sette seg ned.
Vi fikk gå et stykke sammen, mannen og jeg.
Og så gikk livet videre igjen.
Noen å ringe når livet blir vanskelig
Sjømannskirken er et fellesskap for nordmenn i utlandet. Et sted å møtes, dele hverdagen og kjenne seg hjemme.
Men vi er også der når livet plutselig blir vanskelig.
Det kan handle om sykdom, sorg, ensomhet eller en krise langt hjemmefra. Noen ganger er det viktigste vi kan gjøre å lytte og være til stede.
Historien om mannen som ringte Line, minner oss om noe viktig:
Det betyr noe å vite at Sjømannskirken finnes – også når det har gått mange år siden sist du var innom.
Vi behandler alle henvendelser til Sjømannskirken konfidensielt. Alle våre ansatte har taushetsplikt. Historier vi deler fra vårt arbeid blir derfor anonymisert, med mindre vedkommende velger å stå frem med sin historie.